tag:blogger.com,1999:blog-227960072024-03-13T13:44:44.852+01:00Notater om europas-historie.netDenne bloggen forteller om utviklinga av nettstedet www.europas-historie.net og lar interesserte delta i utviklinga ved å bidra med meninger og kommentarer.www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.comBlogger41125tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-5595362506971182832012-02-20T00:03:00.000+01:002012-02-20T00:03:28.112+01:00Statsministerens nyttårstale.I desember 2009 ble jeg kontaktet av statsministerens kontor i forbindelse med arbeidet med statsministerens nyttårstale. Det kan man vel kalle både en ære og en anerkjennelse. Her er <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt/taler_og_artikler/statsministeren/statsminister_jens_stoltenberg/2010/statsministerens-nyttarstale-2010.html?id=589483">talen</a> og korrespondansen følger:<br />
<br />
<br />
<br />
****************************<br />
<br />
<br />
From: Eriksen Torbjørn Giæver [Torbjorn-Giaever.Eriksen@smk.dep.no]<br />
Sent: 2009-12-09 11:10:50 CET<br />
To: torforde@online.no<br />
Subject: Spania<br />
<br />
Hei Tor<br />
<br />
Takk for glimrende historiesider på nettet. Har ett spørsmål til Spanias historie; er "Arbeid er rikdom" et sitat fra Luis Ortiz eller er det din oppsummering av hans standpunkt? Vilar kilde her?<br />
<br />
<br />
<br />
Mvh<br />
<br />
<br />
<br />
Torbjørn Giæver Eriksen<br />
<br />
Statssekretær for presse<br />
<br />
Statsministerens kontor<br />
<br />
State secretary <br />
Office of the Prime Minister<br />
<br />
+47 99541911<br />
<br />
<br />
*******************************************<br />
Jeg svarte først med denne eposten:<br />
<br />
<br />
<br />
From: Tor Førde [torforde@online.no]<br />
Sent: 2009-12-09 14:41:49 MET<br />
To: Eriksen Torbjørn Giæver [Torbjorn-Giaever.Eriksen@smk.dep.no]<br />
Subject: SV: Spania<br />
<br />
Hei Torbjørn,<br />
<br />
Mange takk for hyggelig epost!<br />
<br />
Setninga "Arbeid er Rikdom" fant du her: <br />
<a href="http://www.europas-historie.net/silverinsevilla2.htm">http://www.europas-historie.net/silverinsevilla2.htm</a><br />
<br />
og den er et sitat hentet fra side 161 i boka "A History of Gold and Money" skrevet av Pierre Vilar, og Vilar siterte Luis Ortiz, går jeg ut fra siden setninga er omgitt av "enkle gåseøyne".<br />
<br />
Boka er utgitt av Verso i 1991: ISBN 0 86091 798 3<br />
<br />
<br />
<br />
En annen ting: Jeg ville gjerne skrive "Humaniseringens historie" på internett. Det er det jeg nå i flere år har studert på. Samfunnet og livet er jo langt mer humant nå enn i tidligere tider. Utviklinga fram mot et mer humant samfunn kan følges helt fra middelalderen. Hovedlinja kan sies å være utvikling av sterke sivile samfunn, som til slutt blir så sterke at de gjennom utviklingen av demokrati tar makten over staten, som vi kan si har skjedd i Vest Europa i dag. Dette er ei svært kompleks historie som inkluderer utvikling av organisasjoner, omgangsformer, idealer, lover etc. Litteraturen om dette er svært stor. Dette kan sies å være ei hovedlinje i Vestens historie, og sett fra vanlige folks synsvinkel er det det viktigste som har skjedd. Dette ville jeg like å skrive om, men å skrive ei bok om dette er ikke tilstrekkelig til å gjøre rettferd til dette enorme temaet. Jeg burde heller skrive i årevis på internett om dette enorme temaet. Men trenger da økonomisk backing. Det har vært et betydelig antall lesere av det jeg har skrevet, men selv om jeg var oppe i omkring to tusen lesere daglig var det ingen inntekt å hente. Men dette skulle være høvelig for staten å støtte siden temaet tar opp det viktigste som har skjedd de siste tusen år. Du kjenner vel noen som sitter på pengesekken?<br />
<br />
<br />
Med hilsen<br />
Tor Førde<br />
<br />
<br />
Og fulgte så opp med denne eposten:<br />
<br />
<br />
<br />
From: Tor Førde [torforde@online.no]<br />
Sent: 2009-12-09 22:37:07 MET<br />
To: Eriksen Torbjørn Giæver [Torbjorn-Giaever.Eriksen@smk.dep.no]<br />
Subject: SV: Spania<br />
<br />
Hei igjen,<br />
<br />
Det er vel litt uklart om setninga "Arbeid er rikdom" er et sitat fra Luis Ortiz eller en oppsummering av budskapet hans foretatt av Pierre Vilar. Vilar oppgir ingen kilde. Jeg kan derfor sitere den setninga der uttrykket forekommer. Det er altså på side 161 i boka:<br />
<br />
<br />
Luis Ortez argued the following. Spain should be rich and thrifty, and had to maintain a gap between production and consumption to allow for saving. "Work is wealth", and the idle gentry, soldiers, servants, beggars, students, lawyers and the men of letters had to be sent back to productive work and "mecanical" employment. <br />
<br />
<br />
Med hilsen<br />
Tor Førde<br />
<br />
<br />
<br />
Og faktisk brukte statsminister Stoltenberg denne opplysninga mi i nyttårstalen sin.<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-71665496115771671052011-07-25T13:34:00.002+02:002011-07-25T13:34:42.022+02:00Kondolerer.Kondolerer.<br />
<br />
Kjære alle sammen.<br />
<br />
Jeg vil uttrykke min sorg, bestyrtelse og forvirring over den tragedien som har rammet AUF, regjeringskvartalet og Norge ved den tragedien som nylig har funnet sted.<br />
<br />
Selv hadde jeg en personlig glede over regjeringskvartalet siden det var flittige lesere av websidene mine om Europas historie, http://www.europas-historie.net/, der. I en periode hadde jeg adgang til den loggen som produseres av webserveren som nettstedet mitt lå på. Der noteres data om hver eneste forespørsel til nettstedet. Blant disse dataene er IP adressene til de datamaskinene som ber om data fra nettstedet mitt. Ved hjelp av WHOIS servere som ligger på internett kan man få vite hvem som disponerer disse IP adressene, og slik oppdaget jeg at jeg hadde hyppige lesere i regjeringskvartalet, noe som gledet meg. Dette førte til at jeg ble kontaktet av statsminisertens kontor og bedt om råd til statsministerens nyttårstale i 2009, noe jeg nylig har nevnt i bloggen til www.europas-historie.net - (Se http://europas-historie-net.blogspot.com/2011/05/hjelp-til-statministerens-nyttarstale.html)<br />
<br />
Siden jeg har studert Europas historie intenst og flittig i mange år kan jeg si noe om den oppfatninga om Europas historie som Anders Behring Breivik har gitt uttrykk for. Den europeiske kulturen er slett ikke monolittisk, men har alltid vært svært sammensatt og omfattet uforenlige impulser, som voldsforherligelse og pasifisme. Blant de aller verste fiendene til de europeiske befolkningene har nettopp ridderne vært, disse profesjonelle drapsmennene som støttet de dynastiene som undertrykte og utarmet de europeiske befolkningene og søkte å hindre Europas folk i å utvikle seg og sine evner. Det er disse drapsmennene - ridderne - man får inntrykk av at Breivik vil forherlige, og de har vært de europeiske befolkningenes verste fiender opp gjennom tidene. <br />
<br />
Det har vært enorm framgang her i verden i etterkrigstida, og denne framgangen skyldes at det i Europa ble utviklet åpne samfunn som var i stand til å utvikle seg og organisere seg selv i stadig større frihet ut fra egne initiativ, i et stort mangfold, som samtidig ble et stadig mer inkluderende og solidarisk fellesskap, som også sikrer individuelle rettigheter for alle. Denne utviklingen begynte ved at det ble utviklet samfunn som ikke lenger var basert på slektskap, men som i prinsippet inkluderte alle. Dette er ei utvikling som vi studerer nærmere.<br />
<br />
Og dette siste er det avgjørende idealet: åpne samfunn som var i stand til å utvikle seg og organisere seg selv i stadig større frihet ut fra egne initiativ, i et stort mangfold, som samtidig ble et stadig mer inkluderende og solidarisk fellesskap, som også sikrer individuelle rettigheter for alle.<br />
<br />
Vi sees!<br />
<br />
Hilsen<br />
Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-15251651467487201522011-05-13T22:24:00.001+02:002011-05-13T22:27:15.175+02:00Nye og større marger samt rammer.Nye og større marger<br /><br />I dag, onsdag 11. mai 2011, har jeg forandret margene til tekstene på<br /><a href="http://www.europas-historie.net/">www.europas-historie.net</a>.<br /><br />Margene blir fastsatt i fila europas-historie.css.<br />Fram til idag var den venstre margen satt til 20% av skjermbredden og<br />den høyre margen til 10% av skjermbredden.<br /><br />Men siden skjermene stadig er blitt større er det blitt mer<br />anstrengende å lese teksten på nye, store skjermer. Derfor har jeg i<br />dag økt margbredden og dermed redusert tekstens bredde på skjermen, for<br />å gjøre det mer behagelig å lese tekstene. I dag har jeg satt den<br />venstre margens bredde til 25% av skjermbredden og den høyre margens<br />bredde har jeg økt til 20% av skjermens bredde.<br /><br />Også har jeg også avgrenset tekstene overfor margen ved hjelp av de rammene som jeg har satt inn i dag.<br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<br />torforde@europas-historie.net<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-83717789169516185982011-05-13T22:23:00.000+02:002011-05-13T22:24:39.224+02:00Mulighet til å fortelle at du liker europas-historie.netMulighet til å fortelle at du liker europas-historie.net<br /><br /><br />Onsdag 11. mai 2011 har jeg lagt til Facebook's "like" knapp på<br />oversiktssida til <a href="http://www.europas-historie.net/">www.europas-historie.net</a>.<br /><br />Fortsatt, selv om vi er langt inne i mai og nær skoleferie, er det<br />mellom 400 og 500 lesere av dette nettstedet daglig. Men bare omkring<br />fem prosent av dem går inn på "forsida", altså oversikten over alle<br />tekstene. Men daglig blir dette nå omkring tjue personer som ser<br />forsida til webstedet. I januar, februar og mars er det langt flere.<br /><br />Om jeg skal opprette en slik knapp på flere sider er noe framtida vil<br />vise.<br /><br />Jeg vil naturligvis oppfordre mennesker som bruker disse sidene til å<br />gjøre det kjent ved å trykke på "like"-knappen.<br /><br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<br />torforde@europas-historie.net<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-43099481172863212182011-05-11T23:18:00.000+02:002011-05-13T22:39:41.282+02:00Nye border og større margerI dag, onsdag 11. mai 2011, har jeg forandret margene som omgir tekstene på <a href="http://www.europas-historie.net/">www.europas-historie.net</a>. <br />Margene blir fastsatt i fila europas-historie.css.<br />Fram til idag var den venstre margen satt til 20% av skjermbredden og den høyre margen til 10% av skjermbredden.<br /><br />Men siden skjermene stadig er blitt større er det blitt mer anstrengende å lese teksten på nye, store skjermer. Derfor har jeg i dag økt margbredden og dermed redusert tekstens bredde på skjermen, for å gjøre det mer behagelig å lese tekstene. I dag har jeg satt den venstre margens bredde til 25% av skjermbredden og den høyre margens bredde har jeg økt til 25% av skjermens bredde. <br /><br />For å konsentrere tekstene tydeligere har jeg også satt inn border rundt tekstene.<br /><br />Kommentarer til forbedringer av dette er velkomne.<br /><br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<br />torforde@europas-historie.net<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-1118588744254796322010-01-16T16:44:00.001+01:002010-01-16T16:46:24.161+01:00Godt nytt år!Det nye årets første to veker begynner med at antallet lesere av <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a> er mer enn 75% større enn tilsvarende i fjor! <br /><br />I desember ble jeg også konsultert av Statsministerens kontor i forbindelse med historisk innhold i Statsministerens nyttårstale!<br /><br />Godt nytt år! <br />Hilsen Tor Førde.<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-37644665730481149752009-12-01T00:02:00.002+01:002009-12-01T01:16:13.776+01:00Trenden er snuddDen nedadgående trenden er snudd!!<br /><br />Et halvt års tid etter at jeg sluttet å skrive på websidene mine om Europas historie begynte antallet lesere å falle, og det gikk stadig ned - helt til i juni i år. Men i juli i år (2009) snudde denne trenden, og siden da har jeg stadig hatt flere lesere for hver måned sammenliknet med samme måned i fjor. Sånn at jeg både i juli, august, september, oktober og november har hatt flere lesere enn de samme månedene i fjor. Fram til nå i november har jeg hatt mer enn 50% flere lesere enn i november i fjor. Så den nedadgående trenden er snudd!!<br /><br /><span style="font-weight:bold;">Registrert ved Cambridge.</span><br />Sheilagh Ogilvie er professor i økonomisk historie ved Cambridge University - som er et av prestisjeuniversitetene her i verden. I sin CV oppgir hun at hun er oversatt til norsk og publisert på www.europas-historie.net.<br />Se <a href="http://www.econ.cam.ac.uk/faculty/ogilvie/currentcv.pdf">www.econ.cam.ac.uk/faculty/ogilvie/currentcv.pdf</a><br />Det er vel en anerkjennelse til dette nettstedet!!<br /><br />Jeg studerer fortsatt historie og filosofi flittig, men nå med tanke på å skrive bok. For tida studerer jeg middelalderen og hvordan den var et utgangspunkt for utviklinga av den europeiske sivilisasjonen som vi har i dag.<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-59705277544224090102009-08-01T12:49:00.001+02:002009-08-01T12:50:36.816+02:00Hjelp meg til å få inntekt fra å skrive om historie!Hjelp meg til å få inntekt fra å skrive om historie!<br /><br /><br />Da jeg begynte å skrive om historie på <a href="http://www.europas-historie.net/">www.europas-historie.net</a> hadde jeg det første halvannet året knapt noen lesere selv om jeg skrev intenst og sammenhengende 100 timer i veka. Men etter et og et halvt år ble sidene mine oppdaget og antallet lesere økte med 60%-80% hvert år i mange år til jeg hadde bortimot to tusen lesere daglig. Det var både morsomt, lærerikt og slitsomt! Men da det viste seg å være umulig å få inntekt fra alt arbeidet selv med så mange lesere sluttet jeg stort sett å skrive, selv om jeg ikke sluttet å lese og studere historie. Men dersom noen skulle ha en god ide eller et forslag til hvordan jeg skal få inntekt fra dette arbeidet prlver jeg på nytt. Noen forslag eller innspill??<br /><br />Med hilsen <br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-91922641810623088042008-12-02T16:34:00.002+01:002008-12-02T16:37:34.978+01:00Jean-Jacques Rousseau: Diskurs om ulikhetens opprinnelseI dag, 2. desember 2008, er en oversettelse til norsk av Jean-Jacques Rousseaus bok "Diskurs om ulikhetens opprinnelse" lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>.<br /><br />Med Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-63738674322249210262008-11-20T14:27:00.003+01:002008-11-20T14:30:41.023+01:00Rousseau: Om SamfunnspaktenNy tekst lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a> den 20. november 2008: en oversettelse av Jean-Jacques Rousseaus bok "Om Samfunnspakten".<br /><br /><br /><br />Jean-Jacques Rousseau ble født i Genève 1712 og døde i 1778 i Paris. Han er en av den franske opplysningstidas mest kjente tenkere, og boka om "Den sosial kontrakten", som kom ut i 1762, er ei av de mest kjente bøkene som Rousseau skrev, og i dag den mest solgte. Her følger en oversettelse av denne boka. Den bygger på H. J. Tozers engelske oversettelse.<br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-12741153167806600792008-11-03T18:25:00.002+01:002008-11-03T18:28:57.914+01:00Machiavelli: FyrstenEn ny serie med oversatte klassikere er i dag, 3. oktober 2008, påbegynt på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>. Den første oversatte klassikeren som blir lagt ut er Niccolo Machiavellis kjente bok "Fyrsten". Neste klassiske tekst som vil bli oversatt er en tekst av Rousseau.<br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com2tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-15763279168126396422008-10-30T13:01:00.002+01:002008-10-30T13:05:56.404+01:00Dødsstraff i Tyskland 1600-1987En ny tekst lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net </a> den 30. oktober 2008: Dødsstraff i Tyskland 1600-1987. Teksten refererer deler av Richard Evans bok "Rituals of Retribution - Capital punishment in Germany 1600-1987". <br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-28748169946161335272008-10-21T14:36:00.002+02:002008-10-21T14:41:43.278+02:00Adelens feider - ny tekst av 21. oktober 2008I dag er en ny tekst lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>. Den er om adelsfeider i Franken rundt år 1500. En viktig grunn til å skrive denne teksten er at den europeiske landsbygda gjennom århundrer ble herjet av adelens feider. Denne teksten gir eksempler på dette. Adelen førte sine feider ved å angripe landsbyer og bønder som var underlagt den motstanderen som adelen feidet mot. Det var altså uskyldige og forsvarsløse mennesker som ble direkte utsatt for adelens herjinger og feider.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-62803678055773531472008-05-21T20:00:00.003+02:002008-05-21T20:10:05.202+02:00Maktens sener: Krig, penger og den engelske staten 1688-1783En ny tekst er i dag 21. mai 2008 lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net/index.htm">www.europas-historie.net</a>. Den bygger på John Brewers bok "The Sinews of Power - War, Money and the English State, 1688-1783" som kom ut på Harvard University Press i 1988.<br /><br />Boka forteller at fra England ble drevet ut av Frankrike ved slutten av Hundreårskrigen og fram til 1688 var England ei lite betydelig militær makt. Men etter 1688 og i det følgende århundret ble England både ei stormakt i europeisk målestokk og ei global stormakt. Det er beretningen om hvordan dette kunne skje John Brewer forteller. Det er beretninga om hvordan engelskmennene ble det hardest beskattede folk i Europa, og om hvordan Parlamentet ble krumtappen i stat og samfunn for å kontrollere staten og dens bruk av skattepengene.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<br />email: torforde@online.no<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com3tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-13446364724139333622008-04-18T15:55:00.002+02:002008-04-18T16:02:42.470+02:00Nye Tekster: Industri og Imperium.I dag, fredag 18. april 2008, er to nye tekster lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net/index.htm">www.europas-historie.net</a>. Tekstene bygger på Eric Hobsbawms bok "Industry and Empire". Den første teksten er et referat av den første delen av boka, og har fått tittelen "Industri og Imperium 1750-1914", og den andre teksten er et referat av den siste delen av boka og har fått tittelen "Industri og Imperium 1914-2000"<br /><br />Med hilsen<br />Tor Førde<br />email: torforde@online.no<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-63067997369300452332008-04-03T20:49:00.002+02:002008-04-03T20:55:31.080+02:00Middelalderens fattiglovI dag, 3. april 2008, legger jeg en ny tekst ut på <a href="http://www.europas-historie.net/">www.europas-historie.net</a>. Den har fått tittelen "Middelalderens fattiglov". Den er et referat av Brian Tierneys bok om dette. I første del av teksten framstilles den kanoniske lovgivningen om fattighjelp og barmhjertighet, altså det kirkeretten sa om dette i middelalderen. Deretter fortelles det om hvordan fattigstellet var organisert i England i middelalderen.<br /><br />I den nærmeste framtid vil det komme flere tekster på nettstedet.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<br />email: torforde@online.no<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-56562256060391886002007-06-18T19:39:00.000+02:002007-06-18T19:48:44.926+02:00Dannelsen av et ForfølgelsessamfunnEn ny tekst er lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a> og <a href="http://www.europas-historie.no/">www.europas-historie.no</a>. Det er "Dannelsen av et Forfølgelsessamfunn", som er et referat av R.I. Moores bok "<a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0631171452/wwweuropashis-21">The Formation of a Persecuting Society - Power and Deviance in Western Europa, 950-1250</a>". Denne boka forteller om hvordan de vesteuropeiske samfunnene ved overgangen til høymiddelalderen fra å ha vært svært tolerante samfunn i tidlig middelalder ble forvandlet til samfunn preget av forfølgelse og utstøtelse, et preg som de europeiske samfunn har båret helt fram til vår tid, med vekslende intensitet.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<br />email: torforde@online.no<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-19198431797325651272007-05-28T13:54:00.000+02:002007-05-28T13:59:55.994+02:00Stockholm og SosialdemokratietEn ny tekst: "Stockholm og Sosialdemokratiet", er i dag lagt ut på både <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a> og på <a href="http://www.europas-historie.no">www.europas-historie.no</a>. Den bygger på en artikkel i Peter Halls bok "<a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0753808153/wwweuropashis-21">Cities in Civilization</a>".<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-23661645349299377602007-05-27T02:55:00.000+02:002007-05-27T02:59:38.165+02:00www.europas-historie.no er opprettet<a href="http://www.europas-historie.no">www.europas-historie.no</a> er i dag opprettet. Det er en klone av www.europas-historie.net, og vil oppdateres med nye tekster samtidig som nye tekster legges ut på www.europas-historie.net. Det er en reserve dersom europas-historie.net skulle være nede.<br /><br />Med Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-7860481808310875602007-05-18T04:31:00.000+02:002007-05-18T04:33:37.616+02:00Manchester og Den Industrielle RevolusjonenEn tekst om Manchester og Den Industrielle Revolusjonen er i dag lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a><br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-51827334549417368302007-05-14T15:31:00.000+02:002007-05-14T15:38:56.615+02:00Tekst om MiddelalderenEn ny tekst om Middelalderen er i dag, 14. mai, lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>. Den bygger på R.I. Moores bok <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0631222774/wwweuropashis-21">"The First European Revolution, 970-1215"</a>. Samtidig er teksten som ble kalt "Europa ved forrige tusenårskifte" fjernet fra nettstedet. Flere tekster følger!<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-26636328549400892142007-05-04T16:21:00.000+02:002007-05-04T16:28:46.258+02:00Den Føydale RevolusjonenI dag, 4. mai, har jeg lagt en ny tekst ut på <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>. Den forteller om Den Føydale Revolusjonen, og kilde for denne teksten er Georges Dubys bok <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0226167720/wwweuropashis-21">"The Three Orders: Feudal Society Imagined"</a>. Jeg har i vinter skrevet mange flere tekster som jeg enda ikke har lagt ut på nettstedet mitt. De vil etter hvert komme, senest i løpet av hausten.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-31741710130545333502007-03-30T01:10:00.000+02:002007-03-30T01:21:15.153+02:00Heia Nesodden!Nå i vinter har Nesodden utmerket seg ved at en betydelig andel av befolkninga leser <a href="http://www.europas-historie.net">www.europas-historie.net</a>. I Nesodden kommune bor ca 16.000 mennesker, og i vinter har gjennomsnittlig 240 lesere fra Nesodden hver veke besøkt disse websidene. Det betyr da at ca 1,5% av befolkninga i Nesodden har lest disse sidene hver veke, dersom hver av leserne bare har vært på besøk en gang i veka. Dersom dette hadde vært gjennomsnittet for hele Norge ville jeg ha hatt ei inntekt som hadde inspirert meg til å arbeide intenst med sidene! Nå er det dessverre ikke tilfelle. Men jeg arbeider fortsatt intent med historie, men nå med et prosjekt som har arbeidstittelen "Humaniseringens historie".<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-1150584521316376862006-06-18T00:45:00.000+02:002007-03-07T21:49:35.083+01:00Ny tekst om London<span style="font-size:180%;"><span style="font-size:70%;">Ny tekst om London på </span><a href="http://www.europas-historie.net/index.htm"><span style="font-size:70%;">http://www.europas-historie.net/index.htm</span></a><span style="font-size:70%;"><br /><br />Den nye teksten, "</span><a href="http://www.europas-historie.net/london.htm"><span style="font-size:70%;">London i Fortid og Nåtid</span></a><span style="font-size:70%;">", er en historisk tekst med vekt på det tjuende århundrets historie. Den gir en grundigere, fyldigere og mer omfattende beretning enn den første teksten om London, "</span><a href="http://www.europas-historie.net/London-arkitektur.htm"><span style="font-size:70%;">London: Arkitektur og Bygninger</span></a><span style="font-size:70%;">". Den nye teksten forteller om Londons utvikling helt til siste del av 1990-tallet.<br /><br />Den neste teksten, som nå blir skrevet, blir en oversiktstekst om engelsk historie for perioden 1900-1939.<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<br /></span><br /></span><div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-22796007.post-1149140159147293622006-06-01T07:29:00.000+02:002006-06-01T07:35:59.156+02:00Ny tekst om Londons Arkitektur<span style="font-size:130%;">En ny tekst om Londons Arkitektur er lagt ut på <a href="http://www.europas-historie.net/index.htm">www.europas-historie.net</a><br /><br />Denne teksten er bygd opp på en annen måte enn de fleste andre tekstene på dette nettstedet. En forskjell er at sammen med denne teksten er det mange bilder som illustrasjoner til teksten. En annen forskjell er at det er langt flere lenker til andre websteder i denne teksten enn i andre tekster på dette nettstedet. Det er lenker til nettsteder som kan være nyttige for personer som planlegger å reise til London. Og en tredje forskjell er selve oppbygginga av teksten. Først skrev jeg et referat av det Donald J. Olsen har skrevet om London i boka "The City as a Work of Art". Deretter har jeg med utgangspunkt i boka til Nigel R. Jones skrevet om en del kjente bygninger og byggeprosjekt og byggemåter, og for å skille dette fra referatet av Olsens bok har jeg laget rammer rundt disse beskrivelsene av bygninger etc. En fjerde forskjell er at denne teksten er mindre grundig enn tekster på dette webstedet bruker å være. En likhet mellom denne teksten og de tekstene som allerede er lagt ut på nettstedet er at den har ei historisk tilnærming til stoffet. Sannsynligvis skriver jeg mer om Londons historie.<br /><br />Teksten bygger på følgende bøker:<br />Donald J. Olsen: <a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0300028709/wwweuropashis-21">"The City as a Work of Art - London, Paris Vienna"</a><br />Nigel R. Jones: "<a href="http://www.amazon.co.uk/exec/obidos/ASIN/0313318506/wwweuropashis-21">Architecture of England, Scotland, and Wales</a>"<br /><br />Hilsen<br />Tor Førde<br /><br /><br /><br /></span><div class="blogger-post-footer">På http://europas-historie-net.blogspot.com/
kan du kommentere det som er postet her.</div>www.europas-historie.nethttp://www.blogger.com/profile/13327801499775037564noreply@blogger.com0